Da starter russetiden I Bergen I kveld/I morgen. Det er en merkelig ting a ikke skulle vaere I Norge for noe man fra man var liten sa frem til da man sa opp pa de store ungdommene som no var voksne og gikk rundt I de roede eller bla buksene og hattene og laget brak og leven. Ogsa russekortene da, sa var sa goye a samle pa og lese selv om man ikke egentlig forsto halvparten av hva som sto der…
Russetiden blir nok noe annet for meg enn for de som ferier den der hjemme, for meg beginner eksamnene I morgen og starten pa min russetid blir Hindi eksamen I russebukse og lue, let pyntet med indiske klistrelapper :P
Vi nordmenne pa MUWCI har egentlig bestemt oss for at vi vil vaere russ selv om vi har eksamen samtidig, sa vi har laget en knuteliste, men det blir nok en fering med veldig mye mindre fyll og fanteri enn hjemme :P Men goy blir det uansett. Marius og jeg skal ha var MUWCI russedap pa loerdag, selv om vi begynner a bare buksene sammen med folk fra var landsdel foer det :P
Det er ganske merkelig at de 2 arene nesten er over na. Bare en kosr maned igjen… Tenk det.. det foeles ikek sa lenge siden jeg kom hit, selv om de tog foeles so mom jeg alltid har vert her.. det blir merkleig a dra herfra for siste gang. Jeg er klar for det og jeg ser frem til a komme hjem, men samtidig er det trist a skulle forlate alle folkene og stedet (og varmen :P ) Jeg kan ikke tro at eksamnene mine starter I morgen! De virket sa evig langt unna da jeg kom hit, og allerede sa er de her… og det er mai om bare noen dager…
Tror ikke jeg har gatt rundt a tenkt sa mye pa det a blir voksen foer som det jeg har gjort de siste dagene. Jeg har faktisk valgt hva jeg skal studere og hva jeg mest sansynlig skal gjoere I fremtiden, og det er bare 10 maneder fra na sa flytter jeg for meg selv pa ordentlig. Da er det ikke internat skole lenger og folk som vasker gulvet for meg og lager mat for meg og passer pa at jeg hard et bra, da er det faktisk den lille meg I den store verden… selv om verden foeles som den har krypet lit og jeg som jeg har vokst litt, er den fortsatt ganske stor og jeg ganske liten. Det er en fin ting a tenke pa og jeg liker at ale andrearingene er litt I same bat, jeg har hatt sa mange samtaler med folk om det a bli voksen I det siste men og om barndommen var, om hva vi gjorde I banehagen, nar vi laerte a lese, hva vi gjorde da vi var sma… Det er ganske fint egentlig. Jeg er litt skremt av foelelsen av a ikke I det hele tatt vaere et barn lenger, selv om det er og sikkert altid vil vaere litt barnslifhet igjen I meg, er det en god foelelse det a vaere klar over at jeg er pa vei inn I en ny del av livet, forhapentlig vis litt klokere enn I begynnelsen av forje kapittel, men fortsatt med foelelsen av en ny begynnelse…
Dette ble litt mye tanker som bare flyr a vandrer, men det var litt godt a fa skrevet det ned og fa formulert det ordentlig… og det er vel ikke sa private tanker at det blir for gale a putted et pa en blog? :)