10 dager!

Det er helt utrolig!! tenk at nå er det 3 og en halv måned siden sist jeg hadde omtrent samme tittelen, men da var det fordi jeg skulle til India ikke fordi jeg skulle hjem ti Norge! Er kjempe spent på å komme hjem! Gleder meg helt utrolig! Det blir så gøy å møte folk igjen, slappe av, FEIRE JUL!

Jeg har ikke så veldig mye tid til å skrive akkurat nå så vi snakkes SNART!

Sommer i desember, eller nesten i vertfall

Kom nettopp tilbake fra en fantastisk tur. Overnatting i det fri er herlig.
Men å komme tilbake å se på bilder og statuser på facebook som vinter om skikkelig julestemning tar liksom gleden litt bort fra turen…
30*C og nydelig sommervær gjør det ikke så lett…
Men uansett så vil jeg no gjerne skrive litt om turen

På en fjelltopp, omgitt av mint, i skyggen av et tre, ligger 8 ungdommer. Alle er fra forskjellige nasjonaliteter. En og en halv engelsk, en og en halv amerikaner, en israeler, en fra swaziland, en nordmann og to indere. Der ligger de en verdensmix under det samme treet på den samme fjelltoppen, i den samme staten, i det samme landet. Det er ikke i mange sammenhenger dette kan skje. Dette er en av de mange gleder ved UWC.
De ligger der, sammen og nyter freden og roen langt borte fra alt og alle. Ingen arbeid, ingen skole, bare en fjelltopp, en dal og en nydelig utsikt. Vinden rufser friskt i klærne og håret, mens unge hoder med lukkede øyne hviler mot gresset. De eneste lydene som høres bortsett fra vinden er et og annet insekt, en side som blas om i en god roman eller en og annen som snur seg i gresset. Alle nyter det. Etter to og en halv måned med stress og kav er det herlig å ligge slik, på en øde fjelltopp.
Fjelltoppen er ikke bare en fjelltopp men et gammelt fort. Det er et mektig syn på avstand. Utsikten er fantastisk og oversikten er umulig å overgå. Man kan se alt som skjer i opp til flere mil unna. Smartere plassering av et for,t i dette område,t er umulig å finne. I fjellhyllene er det også huler. Firkantede, perfekte huler som nå er fylt med vann. Da de ble laget var de dedikert til Ganeshja, hindu guden med elefanthode. Ekkoet i hulene er mektig. Det varer lenge etter man har ropt. Det er nesten litt skremmende hvordan vannet forsterker ekkoet.

Det var dagens litt småkreative skriving. Det var mye annet jeg kunne nevnt fra turen. Sove under stjernene, lage mat på bål og hvor herlig det var å få dusjet etter to dager uten muligheter til en gang å vaske hendene. Men hvor mange detaljer man trenger å ta med er litt opp til humøret så for nå får dette fungere…
Jeg blir mer og mer spent på å kommer hjem og jeg gleder meg i hjel! Og jeg kan love at jeg har noe overraskelser å komme med!
Noen mer uventede enn andre…

Ekstreme mengder julegaver

I går tilbrake jeg hele dagen i Pune. Jeg dro fra skolen 8.30 og kom tilbake. 23.30.
Jeg har aldri vert så trøtt hele mitt liv! Eller ivertfall så føltes det sånn!
Det var egebtlig en ganske rar opplevelse. Jeg har enda ikke skjønt at det er høst, ja nesten vinter. Hodet mitt vill ikke gå med på at det er desember om en og en halv uke. (Tenk det! det er under en måned så er jeg hjemme i iskalde, våte, vinter Bergen!) Her er det 30*C og strålende sol og det er slutten av november.. Det passer liksom ikke helt inn i mitt årbilde!
Så å gå rundt å kjøpe julegaver, overlesset med handleposer ga liksom ikke helt den samme julestemningen som det ville gjort hjemme...
det eneste tegnet vi egentlig så på jul var 2 bitte bitte små butikker som solgte julepynt. Det var ganske gøy å kjøpe julekuler til å pynte et tre i bakgården og stearinlys til en adventskrans. Vi skal ha adventsøndager i huset mitt også holder jeg på å lage adventskalender til romkameratene mine. Det er veldig kosleig!
vi kommer til å feire første søndag i dag for i dag er det bare 4 søndager før jeg drar, for jeg drar på en fredag.. så vi begynner en uke for tidelig, men det får funke!
Det blir koselig med litt nesten julestemning!

men nå må jeg gjøre litt skolearbeid! det ble en liten oppdatereing på hva som skjer her i vertfall!
Vi snakkes om ikke så lenge ^^
<3>नमस्ते --> Namaste

मेरा नम मरते है --> mera nam marte hai

में नोर्वे से हु --> Mai norway se hu

में तोड़ी तोड़ी हिन्दी बोलती हु --> me todi todi hindi bolti hu

Tilbake på MUWCI

Det er en herlig følelse å være hjemme, eller i vertfall på et av stedene jeg kaller hjemme. Det eneste som ikke er så gøy er at jeg er syk… har blitt skikkelig forskjølet…
Men det er herlig å se folk igjen, gå til art centre å male i noen timer, slappe av og lese filosofilekse. Merker jeg har savnet folk her mye… jeg har ikke reist med noen av de jeg vanligvis er med så det er herlig å se dem igjen.. tenkte ikke så mye på det da jeg var ute å reiste, men da jeg kom tilbake gikk det liksom opp for meg hvor mye jeg hadde savnet dem(og det var etter bare en uke!) Tenk hvor mye jeg egentlig savner folk hjemme i Norge da? Jeg kommer nok til å bli helt overlykkelig for å se folk der hjemme igjen! Fy søren, i dag er en av de dagene hvor jeg virkelig skulle ønske jeg var hjemme i Norge!

Men det jeg egentlig skulle skrive om i dag var prosjekt uken.
Det var gøy å skulle vekk fra campus for en stund. Alle sammen var supergiret da bussen begynte å kjøre mot Pune. Da vi kom dit gikk vi av for å finne riktig plattform for toget vi skulle ta. Tog stasjoner i India er KAOTISKE, masse folk og dårlig merking, men heldigvis ikke umulig. Jeg er likevel glad vi hadde folk som kunne hindi med oss. Det er alltid betryggende… Vi fant toget vårt til Bombay og satte oss ned… togene i India er av en heeeelt annen kvalitet enn hva vi er vant til fra Norge, men det er ikke det verste jeg har vert med på… Det var en 4 timers reiste fra Pune til Bombay. Selgere som solgte forskjellige typer mat og leker gikk stadig forbi og ropte ut hva de solgte. Vi satt på ganske harde blå benker med tynn polstring. Ingen fasonglagde seter her nei.. Alle hadde litt ondt i rygg og rumpe da vi kom av toget. Vi gikk å spiste på en uterestaurant i nærheten av stasjonen mens vi ventet på toget som skulle ta oss fra Bombay til Ahmgabad i Gujherat(kan ikke love at disse navnene er rett skrevet).
Tog reisen her var på 17 timer. Vi hadde plasser i sovecupeen. Det er vansklig å beskrive hvordan det så ut.. men jeg kan prøve… på den ene siden av midtgangen var det innhukk med to benker på hver sin side.. et slags rektangel med benker på langsidene. Ryggen på den nederste benken var mulig å vippe opp slik at det ble enda en benk eller seng over den første. Over den var det en bagasjehylle som egentlig var en tredje seng oppe under taket. Så hvert av disse avlukkene hadde 6 senger hver. På den andre siden av midtgangen var det noe lunde samme system, men det var bare to ”benker” over hverandre. Det var heller ikke samme type avlukk, det var bare senger på langs med midtgangen.
Jeg sov på den øverste sengen/benken i et av avlukkene. Natten før hadde jeg sovet veldig lite så jeg hadde ikke noe problem med å få sove.. Vi kom på toget i 10-11 tiden om kvelden så jeg gikk å la meg ganske med en gang og sov helt til 10-11 tiden neste morgen. For meg var det ganske behagelig å sove. Men i følge de andre var det ikke så behagelig. I 7-8 tiden om morgenen hadde det kommet på en ekstrem mengde fokk på toget og de hadde begynt å sitte seg oppå de som sov lenger nede og nesten dytte dem av benkene. Jeg ante ikke noe om dette siden jeg fortsatt sov…
Da vi kom frem var kl blitt rundt 4 og vi dro til stedet vi skulle sove. Det var et herberg på et collage. Det var ganske bra standard egentlig. Vi bodde 2 og 2 på hvert rom og vi hadde skikkelige toaletter hvor man kunne trekke i snoren og 4 dusjer som besto av et rom som gikk an å låse en vannkran og to bøtter. Jeg var på rom med Osnat fra Israel. Hun var en kosleig romkamerat. Hun ble skikkelig syk i 3 dager og var sengeliggende, med høy feber og utmattelse… stakkars Osnat…
Området collaget lå i var et veldig fint overklasse område. Alt var store gullsmeder, fancy vestlige kjøpesentre, internasjonale dyre(by Indian standard) restauranter med kelnere som ventet på at du skulle drikke opp vannet ditt slik at de kunne fylle glasset ditt for deg igjen… Det var nesten litt freaky.. Men vi spiste VELDIG god mat da…

Gruppen måte deles opp i to for det var ikke plass nok for alle til å jobbe i samme organisasjon. Jeg, Osnat, Chris, Rocky, Yash og Shubee var med en organisasjon som jobbet mot kastesystemet og hvordan de kasteløse i india blir behandlet. DE holdt på å øve inn et skuespill som de skulle ha på en del skoler. Få av dem kunne engelsk og skuespillet var på hindi så jeg forsto ikke mye men yash og shubee var flinke å oversette for oss. Det var helt utrolig mye av det de fortalte oss. Jeg kan fortsatt ikke fatte at alt de fortalte er realiteten til mange mennesker. En historie i stykket var om en kasteløs mann og hvordan han hadde fått seg utdannelse og blitt doktor. Da han og familien skulle kjøpe seg et hus og hadde funnet et de likte og hadde nok enger til å betale spurte selgeren hvilken kaste doktoren tilhørte. Kastesystemet er på papiret ikke lenger en realitet i India så doktoren svarte selgeren ærlig. Etter det sa selgere at han var travel og måtte gå, men at han skulle ringe slik at de kunne avtale prisen på huset og finne ut av papirer og slikt. Selgeren ringte aldri… bare fordi denne mannen var en kasteløs fikk han og familien aldri kjøpt huset de ønsket å kjøpe og hadde nok penger til å kjøpe.
Dette var en av de mildeste historiene de fortalte… det var mange andre, men det blir litt for mye å skrive her…
Den tiden vi jobbet med dem snakket vi masse med dem om kulturforskjeller i Norge, Israel, Korea og India. De og vi syns det var veldig interessant å høre om de andre kulturene og om hva som er realiteten mange steder… Halvparten av tiden brukte jeg også på å lage to plakater for teaterstykket. Det tok ganske mye tid for jeg hadde ikke så gode kjennskaper til kastesystemet og jeg tegnet altfor detaljert med tanke på at det var plakater, men jeg tror de satte pris på det…

Den andre gruppen jobbet med en organisasjon som het Manov Sadna. Det var en helt fantastisk organisasjon! De jobbet med å bedre en slum i den byen. DE ga skolegang, helseveiledning og lege og de hjalp til med ernæring for barn og gravide kvinner. For å få penger til dette arbeidet solgte de ting barna laget i kunst timer slik at barna og barnas familie fikk peger å leve for. Også drev de en Café som heter Seva Café. Det var en helt fantastisk ting! Friviligge kom å laget mat til 50 mennesker også km andre frivillige og serverte maten og de som kom der for å spise betatle det de ville og pengene gikk til maten som ble laget dagen etter og overskuddet gikk til arbeidet med slummen. Energien og stemingen der var helt FANTASTISK! Det er en stor mulighet for at jeg ender opp med å jobbe med den organisasjonen som frivillig etter jeg er ferdig på MUWCI. De har et bra program for frivillige, med mat og sted og bo, og de er vant ti å ha folk fra andre land der. Jeg bare elsket energien og hvordan arbeidet så tydelig gjorde en forskjell.
Den organisasjonen fikk meg også til å savne PRESS kjempe masse… det var liksom litt samme energien!

Men nå er det lunsj så dette får være nok blogging for i dag :P
Snakkes <3

Mektig imponert over meg selv

Jeg har gjort noe jeg trodde jeg aldri skulle gjøre!
I går kveld hadde vi wada konsert. Alle elevene på skolen samlet seg i wada 2 for en uformell konsert. Vi lo og koste oss, så sjonglering, hørte sang og spilling og så litt dans.
Omtrent midt i konserten begynte jeg å tenke på at det kanskje kunne vert gøy å synge "Frihet." Bare tanken på det gjord emeg supernervøs. Men jeg bestemte meg faktisk for å gjøre det. Lyset var av så det var ganske mørkt. Vi kunne se stjernene over oss og der reiste jeg meg opp. Jeg har ikke følt meg så liten på veldig lenge og jeg tror heller aldri jeg har vert så nervøs hele mitt liv! Jeg begynte å skjelve. Beina mine ristet så jeg nesten ikke kunne stå på dem, men jeg begynte å synge. Tror ikke det kan ha hørtes så altfor bra ut for stemmen min skalv konstant. Tror jeg hadde nesten konstroll på den i 2 sekunder i andre vers, men det var garantert det meste. Da jeg satte meg ned på plassen min etterpå ristet jeg fortsatt. Mira satt og holdt rundt meg resten av konsrten for å roe meg litt, men jeg skalv fortsatt da konserten var over 20 min senere.
Etterpå var det check in og overaskende mange kom bort til meg og sa det var en fin sang og at det var bra. så jeg følte meg ganske fornøyd. Det var egentlgi veldig deilig å ha gjort det. Bare det å vite at jeg kan hvis jeg vil. Tviler på at jeg kommer til å gjenta det, men like vel.

Ellers går livet sin gang. Har nettopp skrevet mine første IB essays. Hadde et WR eassay og et engelsk "Do" i dag. Ble ganske fornøyd med engeslk essayet, men jeg vet jo ikke før jeg fåpr det tilbake.. så vi får se...
Nå er det bare 4 dager så er det Prodject week! Er egentlig litt skummelt for vi vet fortsatt ikke annet enn hvor vi skal. Organisasjonen vi skal jobbe med har vert veldig dårlig på å ta kantakt med oss, men vi resiser på fredag kl.16.30. Bil til Pune, tog til Bombay or derifra tog til Gujhrat.
Er veldig spent! Det blir kjempe gøy! men fryktlelig slitsomt! heldigvis har vi 2 dager å hvile på før skolen begynner igjen når vi kommer tilbake!
Ellers så skjer det ikke så mye. Salsa er fortsatt dritgøy, hekleprosjektet mitt(genseren som noen av dere sikkert fikk med seg at jeg heklet på) er fortsatt ikke ferdig, jeg svømmer så godt som hver dag og fagene er supre. ESS er helt fantastisk. I forje uke hadde vi morgen tur i biodiversity der Sindu(læreren) pekte på noen planer og ellers gikk vi bare å pratet. I dag hadde vi lab og da knuste vi kronblader fra planter og blandet dem med forekjellige vesker for å se hvilken farge de fikk. Det siste ga meg veldig lyst til å prøve å male med det! Tror jeg skal prøve!

Men nå har jeg litt annet jeg må gjøre også, så vi snakkes <3

Jeg har aldri foelt meg saa nydelig

Jeg kom ut av soverommet. Jeg hadde nettopp tatt paa meg en groenn, roe dog gullfarget Kurta. Moren Til Aysha hadde faatt den sydd for meg. Ayesha hadde tatt maal av klaerne mine naar jeg ikke var paa soverommet paa MUWCI for aa ungaa at jeg skulle si “Det er ikke noedcvendig, jeg kan kjoepe noe selv”.

Til Kurtaen var det et sjal I roedt og gull. Jeg var ikke helt sicker paaa hvordan jeg skulle bruke det, men utenfor soveromsdoeren moette jeg moren til
Ayesha og hun viste meg. Hun sa jeg sa nydelig ut, og jeg foelte meg virkelig nydelig. Etterpaa paa vei inn I stuen moette jeg paa en av tjenerne og farenm og de sa et same. Faren sa og at “na ser du ivretfall ikke norsk ut”. Og det var sant. Jeg tror aldri jeg har set teller foelt meg mindre norsk. Men det var en god foelse for en stund. Vet ikke om jeg hadde trives med aa aldri foele meg norsk igjen.

Etter en stund kom Ayesha og sosteren og broren ogsaa. Vi sat tog ventet paa at Pudja’en skulle begynne. Ayeshas bror viste meg myntsamlingen sin mens vi ventet. Den var ikke stor, men hadde noen amerikanske mynter, noen indiske rupie, pluss noen til som jeg ikke husker. I det siste har jeg gaatt rundt med en norsk 5 kroning paa et kjede sammen med en noekkel og noen andre smaa ting. JEg fant ut at siden han mest sansynlig ville syns det var veldig stas og siden det var Dewali kunne jeg gi 5 kroningen til han, og det gjorde jeg. Han ble veldoig glad, og var veldig fasinert av hullet I midten av 5 kroningen.

Endelig var tiden inne for pudjaen. Vi gikk ned I etasjen under og inn paa et rom hvor ayeshas moor hadde brukt 6 timer paa aa lage istann et hindu alter til aere for Laxmi(gudinnen av hovedsaklig rikdom) og Ganesh(guden som er lettest a bli gjoere paa grunn av hans store mage(DVS: du kan bare mate han sa blir han glad)).
Pa alteret var det satt frem mye forskjellig. Flere gudebilder oog statuer/skulpturer av Laxmi og Ganesh, et stort veggteppe, 31 en diya’er (smaa lys, nesten som telys, men med olje), forskjellige blomster, krydder, pulver, roekelse, en bok, lotus blomster, sotsaker og frukt. Alle tingene hadde en betydning.

Foer jeg gaar videre kan jeg kanskje fortelle en kort bakgrunn for Dewali:
Dewali er paa en maate hinduenes nyttaar. Og feiringen er hovedsakelig en feiring av at det gode beseirer det onde.
For lenge lenge siden var det en prins. Hans far var en mekktig konge, men hadde to koner. Denne prinsen var den foerte fodte, men moren hans var doed. Stemoren hans ville at hennes soenn skulle arve tronen og ikke den eldste prinsen. Foer hun giftet seg med kongen hadde hun reddet livet hans og han hadde derfor lovet henne at hva enn hun oensket skulle hun faa. Naa bah un ham derfor om at han slkulle sende sin eldste soenn I eksil I 14 aar og la hennes soenn bli konge. Dette ville han ikke, men paa grunn av hva han hadde lovet maatte han gjoere det. Den eldste soennen dro I eksil I skolegen sammen med familien sin.
En dag da konen hans cvar ute I skogen var det en mektig, stor demon med 10 hoder som saa henne. Hans syns hun var det nydeligste noen sinne og ville derfor ha henne. Han bestemte seg derfor for aa lure henne og mannen hennes for aa faa henne.
Han gjorde sego m til en hjort med gylden pels og gikk rolig rundt huset deres I skogen. Konen til prinsen saa dyret og sa: “jeg vil ha pelsen til hjorten.” Prinsen bestemte seg derfor for aa jakte paa den. Foer han dro bah an sin soenn om aa ikke slippe moren av syne et eneste sekund.
Til slutt tok prisen igjen hjorten. Den laa seg ned I gresset og ropte med prinsen stemme “Hjelp! Hjelp meg!” konen og sonnen til prisen hoerte dette. Konen sa til soennen “ Gaa! Din far trenger hjelp!” men han v\svart “han ba meg ikek slippe deg av syne.” Moren ga seg ikke og fikk tilslutt overtalt soennen til aa gaa. Foer han dro laget han en linje rundt huset og sa til sin mor “ sa lenge du holder deg innenfor denne linjen kan ingen ting skje deg.” Hun loved at det skulle hun gjoere. Da soennen var kommet et stykke unna huset forsvant hjorten og demonen forflyttet seg til huset og tranformerte sego m til en tigger. Han banket paa doeren til huset. Konen til prinsen ville gi han penger, men ville ikke traa ut av huset. DEmonen spillte fornermet og sa at dersom hun ikke trade utenfor linjen ville han ikke tai mot pengene hennes, sa hun gjorde det.
Da gjorde demonen sego m til seg selv og bortfoerte henne. Han dro henne med seg langt langt bort. Men prinsens kone var ikke dum. Mens demonen fraktet henne bort laget hun en sti av smykkene sine, men etter en tid tok smykkene slutt.
Da prinsen oppdaget at konen var borte begynbte han a lete. Han fant smykkene hennes og fulgte dem til han ikke kunne finne flere. Han lette i lange tider foer han fant henne og da han gjorde det kjempe han mot demonen. Han vant over demonen akkurat 14 aar etter han var blitt saent I eksil, saa da slaget var over dro han, konen og soennen hjem til der de kom fra.
For aa oesnek han velkommen og for aa soerge for at han fant veien tenkte alle borgerne I byen diyer for aa lyse opp for han.

Det fines mange versjoner av dewali fortellinger og myter. Dette var den ayesha fortalte meg.

Men naa tilbake til alteret og Pudjaen:
Foer vi startet sermonien tennte vi alle diyaene. Faren I familien begynte offringen og tilbedelsen. Han laget merker I pannen paa alle avbildningene av gudene med roed paste og ris. Etterpaa drysset han farget pulver for et fargerikt og lyklkelig liv, saa drysset han froe for et frodig og fruktbart liv, med nok og god mat, en urte som blir brukt I mange medesiner ble stroedd for god helse, krydder ble drysset over dijaene for a symmbolisere dem,onene I sjelet som ble bekjemtet av det gode(brent I flammene fra deiyaene), perlekjeder og blomster ble hunget rundt halsen paa statuene og det mat ble viftet forann / matet til gudene. Alle gjentok dfette etter tur. Vi andre laget ikke merker I pannen paa gudene men knipset den roede pasteen og drysset risen rundt. Etterpaa sang vi en boenne sang(eller de sang, jeg hoerte paa) paa hindi og moren laget merker I pannene vaare med den roede pasteen og risen.

Etterpaa spiste vi Dewali middag. Det var kjempe godt. Etter maten gikk vi opp paa taket av huset. DE\et var folk paa alle hustakene I naerheten og alle fryrte opp fyrverkeri. Det var egentlig litrt skummelt. Folk hadde ikke heeelt kontroll og noen ganger kom fyrverkeriene ned paa takene . heldigvis ikke paa voert tak, men det skjedde aaret foer.

DEt var en fantastisk kveld. DEt var utrolig spennende aa delta I en slik feiring paa den maaten. Moren til Ayesha var ogsaa veldig fornoeyd med meg. Tror hun var veldig gl;ad for at jeg foelte med og gjorde alt skikkelig og sppurte om meninger for ting etterpaa.

Onm morgenen paa soendag laget jeg vaffler til frokost. Familien deres hadde et vaffelgjern, men hadde egentlig aldri hatt en skikkelig vaffel oppskrift saa det var veldig koselig og jeg tror de satte veldig pris paa det.

Ellers I loepet av helgen I Kalkutta har jeg blitt kjoert rundt og blitt vist deler av den store byen med 14 millioner innbyggere, brukt 16 timer paa aa resie, moett noen av Ayesha sine venner, gjoert litt lekser og sovet I en stor, deilig, myk seng.

Familien til ayesha var kjempe hyggelige og de sa omtrent 10 ganger at jeg maatte komme tilbake og at det var en familie regel at folk som kom paa besoek en gang ALLTID kom igjen. Moren vilel ha meg dit slik at hun kunne lare meg aa lage indisk mat. Helst ville hun ha meg der I 5 dager sann at jeg hkunne faa se byen, laere aa lage insisk mat og slappe av. Om jeg faar muligheten til de tog det er greit for ayesha tror jeg at jeg skal slaa til paa det tilbudet!

Jeg maa bare komem med to veldig morsomme ting foer jeg slutter av:
Da vi floey fra Pune til Kalkutta var flykapteinen en NORDMANN! Tenk det! Mitt foerste innenlandsfly I India og kampteinen er norsk!
Ting nr 2, I dalen nedenfor skolen er det et firma som har annsvar for?driver HELLY HANSEN sine fabrikker I India og en dans elev fra skolen ble bed tom aa vaere model for dem I en kataslog som skal sendes til europa! Sa hvis dere ser en hoy blond gutt, avbildet som sykepleier I en hellyhansen kattalog eller reklame sa kjenner jeg han.

Det var det for denne gang.
Naa maa jeg gjoere litt lekser!
Snakes <3 klem
PS: jeg skal proeve aa legeg ut noen bilder endten her eller paa facebook en eller annen gang snart.. kanskje i helgen :)

Hei!

Veldig veldig kort innlegg naa.
Det gaar veldig bra med meg her den varmere delen av verden. Jeg tenkte bare jeg skulle si at jeg har skiftet litt paa fagene mine og at jeg naa har Enviermental studies istedenfor biologi og istedenfor norsk har jeg filossofi.
Filosofi er kjempe goy. Har ikke hatt det lenger enn denne uken, men timen i dag gjorde meg kjempe glad!
Allesammen skal ha en filosofiblogg som vi skal skrive pa en gang i uken. Den er paa engelsk og skal vaere om ganske mye hva som heslt. gjerne hverdagsfilosofi fra MUWCI. Sa om noen er interesert og jeg blir litt slapp pa denne bloggen er det fint mulig a lese den andre(selv om jeg ikke kan love at det alltid kommer til aa vaere like fornuftig det som staar der eller at det kommer til a vaere like lett a forsta alltid, hvis det har med filosofi prosjekter vi har eller noe)
her er i vertfall linken:

http://marte-amuwciphilosophy.blogspot.com/

Haper det gaar bra der hjemme.
(beklager min litt smaarustne norsk og mangel paa de tre siste bokstavene i alfabetet)

Klem klem

PS: jeg blir veldig glad for mail og nytt fra dere ogsa!

<3